Historien bak

Historien bak Valentines dagen
Valentines Dagen oppstod på romerrikets tid. I det gamle Roma var 14. februar den dag da man hedret Juno, de romerske guders og gudinners dronning. Romerne kjente henne også som kvinnens og ekteskapets gudinne. Dagen etter, 15. februar, startet feiringen av en fest til ære for Lupercalia.

Unge gutter og jenter levde strengt atskilt. Imidlertid ble det praktisert en skikk som omfattet navnetrekking. Kvelden før Lupercalia-festen begynte ble navnene til de romerske pikene skrevet på papirlapper og plassert i krukker. Hver av guttene trakk så et navn fra krukken som han så ble ”partner” med så lenge festen varte. Noen ganger varte parforholdet et helt år, og ofte endte det med forelskelse og ekteskap.

Under keiser Claudius II ble Roma innblandet i mye blodig og upopulær krigføring. ”Claudius den onde” fikk etter hvert problemer med å få nye frivillige til sine militære styrker. Han mente at grunnen var at romerne nølte med å forlate sine kjærester og familier, og gikk til det skritt å oppheve alle forlovelser og ekteskap i Roma. Den gode St. Valentine var en tempelprest i Roma. Sammen med St. Marius kom han de kristne martyrene til unnsetning ved å vie forelskede par i all hemmelighet. For denne gode gjerning ble han arrestert og slept fram til Romas prefekt, som idømte ham døden ved klubbing og halshugging. Han døde som martyr den 14. februar i ca. år 270.