Skjærtorsdag

Skjærtorsdag
Denne dagen skulle Jesus holde påskemåltid sammen med disiplene. Det var den vanlige måten å feire påske på for jødene, de holdt måltid på samme måte som Israelsfolket hadde gjort den første påsken i Egypt over tusen år tidligere.

Peter og Johannes, to av disiplene, hadde gjort i stand måltidet, og da tiden var inne, gikk Jesus og disiplene til bords. Jesus sa til disiplene at han hadde lengtet etter å holde dette påskemåltidet med dem. Dette sa han fordi han visste at han snart skulle dø, og dette var deres siste måltid sammen. Han tok et brød, takket, delte det opp og gav det til disiplene. Han sa ”dette er mitt legeme, som gis dere.” Så tok han vinen, og sa ”dette er mitt blod som utøses dere.”
Dette er opprinnelsen til nattverden, som i dag feires i kristne menigheter over hele verden.

Det var blitt sent på kvelden, og Jesus og disiplene gikk til en hage som heter Getsemane. Jesus ville være for seg selv og be til Gud, og han ba disiplene om at de måtte holde seg våkne mens de ventet på ham, for han var redd for det som skulle skje med ham. Han gikk et lite stykke fra dem, og ba til Gud: ”Far, om du vil, så la meg slippe å gjennomgå det som er bestemt for meg. Men det er din vilje som må skje, ikke min.” Han hadde dødsangst, og svetten rant som bloddråper.

Da han kom tilbake til disiplene, lå de og sov. Han ble trist over at de ikke hadde greid å holde seg våkne, for han var så redd. Da kom det en stor flokk dit, og tok Jesus til fange. Disiplene ville forsvare Jesus, og en av dem tok et sverd, og hogg øret av en av mennene. Jesus sa: ”la være.” Han satte øret på mannen igjen, og det ble friskt igjen.

Da disiplene skjønte at Jesus virkelig var blitt tatt til fange av motstanderne sine, ble de redde for at de selv også skulle bli tatt. Peter nektet flere ganger denne natten for at han kjente Jesus, av redsel for at noen skulle gjøre ham noe på grunn av Jesus.

Tro og overtro
Fastetiden var over, og man tok et bad etter at man hele fastetiden hadde gått i "sekk og aske" Badet skulle symbolisere sjelens renselse. På denne dagen var det skikk og bruk at å spise noe "grønt" helst ni forskjellige slag, dersom det fantes. Det skulle beskytte mot sykdom som onde makter kunne kaste på en, slik som hekseskudd og hodepine. De eggene som ble lagt denne dagen hadde angivelig spesielle egenskaper og ble derfor omhyggelig samlet inn og brukt som påaskeegg.

Skjærtorsdag betyr egentlig renselsestorsdagen, og viser med dette til Jesu fotvask av disiplene og innstiftelsen av nattverden. Oldkirkens største dåpshandlinger foregikk alltid i påsken.

Her ligger trolig forklaringen på den merkelige bondeskikken å ”døpe” nyfødte husdyr - killinger, lam og kalver skjærtorsdag morgen eller kveld med en høytidelig seremoni. Om hensikten med denne husdyrdåpen er tradisjonen ikke i tvil. Nå nærmet tiden seg da dyrene skulle slippes ut, og da var de alltid mer utsatt for onde vesener og vetter enn ellers; og særlig var påsken en farlig tid. Dåp og navngiving ga vern mot alt slikt. Derfor la man også ei øks eller et annet stykke stål i drikkevannet til dyrene.

Karene pleide merke og kastrere lam og killinger denne dagen. Tilknytningspunktet mener man må være ordet skjære, i den danske formen skjærtorsdag. Da skar (gjeldet) de dyrene. Men folketroen tilla skjæreforbudet større vekt. Det ble regnet som synd å bruke øks eller skjæreredskap denne dagen, for det var gammel mening at da ble Kristi kors skåret til. Alt arbeid som minnet om det, økte Frelserens pine. Det hevnet seg på husdyrene å bryte tabuet.