Palmesøndag

Palmesøndag
Jesus og disiplene hans var på vei til Jerusalem for å feire påsken der. Da de nærmet seg, sendte Jesus to av disiplene av sted, og sa til dem at de skulle gå til en landsby i nærheten. Der skulle de finne et esel som de
skulle ta med til ham. Hvis noen spurte hva de skulle med eselet, skulle de si at Herren trengte det. Disiplene gjorde som Jesus sa, og kom tilbake med eselet. Jesus satte seg på det, og red inn til Jerusalem. Det var mange mennesker der som også var på vei til Jerusalem for å feire Påske. Mange i folkemengden la kappene sine ut over veien, og andre skar palmegrener, og la dem på veien foran Jesus på eselet. De hyllet ham og ropte ”Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!” Da han kom inn til Jerusalem, spurte folk der: ”Hvem er dette?” Folk svarte at det var profeten Jesus fra Nasaret. Det var mange som trodde at han var kommet for å befri dem fra romerne, som hadde okkupert landet deres. Det var nok derfor de hyllet ham som en konge.

”Palmegrene”, som i Norden vanligvis var blomsterkvister av selje og andre piletrær, ble vigslet og delt ut i kirkene palmesøndag. Etter prosesjonen ble de tatt med hjem til dekorasjon og velsignelse for huset, og til vern mot uvetter og ulykker på folk og fe. Fra å være et kristent symbol på glede og oppstandelse, ble kvistene på denne måten delvis omtolket av allmuen til å fylle en annen funksjon: å beskytte mot farer som truet liv og helse, buskap og avling. I Sverige la de ”palmekors” på åker og eng for å jage bort onde ånder, og greiner ble brent for at røyken skulle fordrive hagelskurer og uvær. I Irland ble de plantet sammen med potetene for å signe og øke avlingen.