Påskeheksen

Påskeheksen
Påskens vernemagi var særlig rettet mot trollkjerringene, som var ekstra aktive Skjærtorsdag og Påskeaften, da Jesus fortsatt lå i graven, som det het. Sentralt i heksetroen var sabbatene, da de reiste gjennom luften på sopelimer, sleiver og geitebukker til bestemte samlingssteder (Blokksberg, Blåkulla, Lyderhorn, Hekkenfjell) for å møte djevelen, og feste og feire sammen med ham. Stål over dører, senger og fjøs var verneråder som holdt heksene på avstand. Det samme gjorde kors, varme og sopelimer.

Det var vanlig å legge en lime utenfor gangdøra, slik at folk kunne tørke skoene sine på den før de gikk inn i huset. Trollkjæringene eller heksene kunne kjennes på at de slengte limen til side med foten før de gikk inn!

Fant ikke heksen en sopelime å ri på, tok hun i stedet en hest, ku eller en geit, og det var mye verre. Dette var årsaken til at mange satte en eller flere brukte limer utenfor kjøkken- eller fjøsdøra julaften og Skjærtorsdag.