Påskeegget

Påskeegget
Det er usikkert når påskeegget gjorde sitt inntog på norske matbord påskedagen; på landsbygda er skikken neppe mer enn hundre år, i byene trolig eldre. Nå var fasten over og hønene hadde begynt å verpe igjen. Men dette alene kan ikke være grunnen til å forbinde egg med påskefeiring. For påsken er en bevegelig høytid, og slike egg forekommer i land med svært forskjellig klima. Her må en og regne med egget som gammelt symbol på livskraft og fruktbarhet, slik det er uttrykt i det romerske ordspråket ”Omne vivum ex ove”: alt levende kommer fra egget. Oldkirken møtte disse forestillingene med en kristen nytolkning, og i tidlig middelalder ble egget godkjent som symbol på oppstandelsen og livets gjenkomst og tatt i bruk i påskeforkynnelsen. Det finnes bilder som viser Kristus stige opp av et knust egg.

I folketroen beholdt imidlertid egget sin magiske funksjon som livgivende kraftsentrum. ”Når plommen i egget er meget stor, blir året godt”. Første gang de melket ute om våren, melket budeia først i et eggeskall.

Reformatorene kjempet for å frigjøre egget fra alle former for ”mytologisering”, og gjøre det til en vanlig matrett. Likevel er det i kombinasjonen av kirkelig og folkelig symbolikk vi må finne forklaringen på dagens påskeegg og beslektete påsketradisjoner: gule kyllinger, grønt løv, gule lys og påskeliljer. De står for nysskapelse og nytt liv både i natur og menneskesinn.