Norske forlag utgir tegneserier til jul, og jul er også tema i seriene. I Norge har ”91 Stomperud” siden før siste krig brukt alle tenkelige kommunikasjonsmidler for å komme seg hjem til høytiden. Utenfor Norge har Disney-selskapets fremstetegner, Carl Barks, skapt to juleklassikere, begge utgitt i Norge på 1950-tallet. Barks skapte figuren Onkel Skrue i historien Jul på Bjørnefjell.

Valget av julen som ramme for å introdusere den gamle gnieren var naturlig: På engelsk hadde han lånt navnet Scrooge, den hjertekalde hovedpersonen i Charles Dickens fortelling ”A Christmas Carol”.
En annen kjent julefortelling fra Barks er ”Jul i Pengelens” (utgitt under flere titler), som er det nærmeste Disney-konsernet noen gang er kommet sosialrealismen. I historien vises slummen i Andeby, den er ikke vist verken før eller siden.

Tegneserieentusiaster har også en forkjærlighet for Will Eisners juleserier om detektiven Spirit. Eisner er jøde, og ser i seriene julen som en fellesmenneskelig fest, der julenissen er viktigere enn Jesusbarnet.

Juleheftene
Tradisjonen er ren norsk, og springer ut av samme kilde som de opprinnelige juleheftene. Det sene 1800-tallets moralsk oppbyggelige, illustrerte blad, der slemme og snille barn spilte hovedrollen. Juleheftene med tegneserier har kommet ut siden 1912, og har hatt en jevn vekst. De siste årene er det gitt ut i underkant av 30 ulike titler hver jul. Samlet årsopplag er anslått til rundt en million hefter.

NORSKE KLASSIKERE
De norsktegnede heftene konkurrerer godt med importvarene. Størst opplag av heftene de siste årene har ”91 Stomperud” (utgitt siden julen 1938) hatt med over 150 000 solgte eksemplarer, fulgt av ”Knoll og Tott” (det eldste, utgitt siden 1912) med rundt 120 000 - pluss omtrent halvparten så mange solgte eksemplarer av ”Kapteinens jul”, med konkurrerende ”Knoll og Tott” historier.

Andre norske klassikere er ”Smørbukk” (1941-), ”Vangsgutane” (1941-) og ”Tuss og Troll” (1947-), som de siste årene hver er blitt solgt i 40-50 000 eksemplarer. Store utenlandsk hefter ved siden av ”Knoll og Tott” er ”Blondie” (1941) og ”Finbeck og Fia” (1933). De fleste av disse bladene er kommet ut årlig, med et kortere avbrudd på slutten av okkupasjonstiden.

BYGDEROMANTIKK
De norske seriene henter gjerne tema fra norsk bygdemiljø og har vært spesialtegnet for julemarkedet. De har vært seiglivede, men enkelte, som ”Nils og Blåmann” (utgitt mellom 1929 og 1984) og ”Knut Berg på eventyr” (1943-60), er ikke lenger i salg.
På 1970-80-tallet led forlagene av mangel på nytt stoff for det spesielle norske julemarkedet, og trykket da opp gamle serier. De siste årene har imidlertid forlagene for alvor sett markedet. ”Blondie” kom i 1991 med den første nytegnede utgaven på mange år, imens er antall titler eksplodert. Delvis har forlagene satset på spesielle juleutgaver av etablerte serier (”Pusur”, ”Tommy og Tigeren”, ”Hårek”, fem ulike hefter fra Disney osv.), avleggere av TV-serier (”Postman Pats Jul” og ”Jul på Sesam Stasjon”) men også helnorske nynostalgiske hefter som ”Asbjørnsen og Moes Jul” og ”Alf Prøysens Jul”.