Juletreet det eviggrønne grantreet skal være symbolet på det evige liv, som er julens dypeste innhold og budskap.

JULETREPYNT
Den eldste juletrepynt var kaker, epler, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gavetre som skulle ”høstes” ved julens avslutning, vanligvis trettendedag jul. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. ”Kjøpepynt” ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tyske eksportvarer. I dag produseres nesten all juletrepynt som selges i Norge i Øst-Asia.

GODTERIER
Den vanligste pynten på norske juletrær fra 1800-tallet var godterier, julebrød, kakemenn og -koner, julegeiter og andre dyr, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurvene (av halm eller papir).

GLITTER
Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i Tyskland ble glitter tatt i bruk som juletrepynt. Glitter er blant den eldste juletrepynten.

FIGURER
Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten av 1700-tallet, eksportert fra Nürnberg, Tysklands ”leketøyshovedstad”. Omtrent samtidig startet produksjon i Tyskland av voksfigurer av Jesusbarnet og engler til å henge på treet. Mye ble eksportert til tyske emigranter i USA.

GLASSKULER
Kunsten å blåse glasskuler og figurer (blomster, epler, musikkinstrumenter, julenisser osv.) som juletrepynt, ble først og fremst utviklet i den lille tyske byen Lausch, som hadde vært en glassblåserby siden slutten av 1500-tallet. På 1860-tallet fikk byen gass, noe som revolusjonerte industrien, og på slutten av århundret ble det laget nær 5000 forskjellige typer glassfigurer i byen. Kunsten besto i å blåse kulen, støpe den i riktig form, fylle opp på innsiden med sølvløsning og eventuelt male etterpå. Under første verdenskrig ble eksporten stoppet, og byen mistet sitt ”julemonopol”.

SYMBOLENE PÅ TREET
Det er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere ulike deler av det kristne julebudskapet. Lysene står for Jesus, ”verdens lys”. Stjernen symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt 2,9). Halmfigurer står for halmen i krybben. Kulene symboliserer jorden, og Guds kjærlighet til den (Salme 24,1). Lenkene står for brorskap. Englene var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken. Hjerter representerer Guds kjærlighet. Fugler står for Den hellige ånd, mens fisker er et gammelt kristent symbol. Kurvene med godterier er et bilde på Guds gode gaver.

STJERNE
Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst var likevel en engel. ”Juleengelen” var tyske protestanters alternativ til den katolske St. Nikolaus.

FLAGG
Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk en naturlig plass.

LYS
De første juletrær på 1500-tallet hadde ikke lys. De eldste nedtegnelser om juletrelys er fra siste halvdel av 1600-tallet. I Norge har det vært vanlig med lys på juletreet helt siden skikken nådde landet i første halvdel av forrige århundre. Etter hvert som juletreskikken spredte seg, ble teknikken for å feste lys på treet forbedret samtidig som kjøpelys erstattet hjemmestøpte talglys.
Det elektriske juletrelyset ble funnet opp av Edward H. Johnson i 1883. Johnson arbeidet for selskapet til Thomas Alva Edison, som bare tre år tidligere hadde tent den første glødelampen. Først på slutten av 1920-tallet, da det amerikanske selskapet General Electric begynte å produsere elektriske lys som ikke ble for varme og som var overkommelige i pris, spredte bruken seg for alvor. I etterkrigstiden er levende lys på juletrær blitt uvanlig, blant annet på grunn av brannfaren.