Juletreet
det eviggrønne grantreet skal være symbolet på
det evige liv, som er julens dypeste innhold og budskap.
JULETREPYNT
Den eldste juletrepynt var kaker, epler, søtsaker og papirblomster.
Juletreet var et gavetre som skulle ”høstes”
ved julens avslutning, vanligvis trettendedag jul. Å ha lys
på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet.
”Kjøpepynt” ble alminnelig på norske juletrær
i vårt århundre, i begynnelsen som tyske eksportvarer.
I dag produseres nesten all juletrepynt som selges i Norge i Øst-Asia.
GODTERIER
Den vanligste pynten på norske juletrær fra 1800-tallet
var godterier, julebrød, kakemenn og -koner, julegeiter og
andre dyr, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og
andre godter til å fylle opp i julekurvene (av halm eller
papir).
GLITTER
Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig
som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket
ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble
forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i Tyskland ble glitter
tatt i bruk som juletrepynt. Glitter er blant den eldste juletrepynten.
FIGURER
Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet,
kom i salg fra slutten av 1700-tallet, eksportert fra Nürnberg,
Tysklands ”leketøyshovedstad”. Omtrent samtidig
startet produksjon i Tyskland av voksfigurer av Jesusbarnet og engler
til å henge på treet. Mye ble eksportert til tyske emigranter
i USA.
GLASSKULER
Kunsten å blåse glasskuler og figurer (blomster, epler,
musikkinstrumenter, julenisser osv.) som juletrepynt, ble først
og fremst utviklet i den lille tyske byen Lausch, som hadde vært
en glassblåserby siden slutten av 1500-tallet. På 1860-tallet
fikk byen gass, noe som revolusjonerte industrien, og på slutten
av århundret ble det laget nær 5000 forskjellige typer
glassfigurer i byen. Kunsten besto i å blåse kulen,
støpe den i riktig form, fylle opp på innsiden med
sølvløsning og eventuelt male etterpå. Under
første verdenskrig ble eksporten stoppet, og byen mistet
sitt ”julemonopol”.
SYMBOLENE PÅ TREET
Det er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere
ulike deler av det kristne julebudskapet. Lysene står for
Jesus, ”verdens lys”. Stjernen symboliserer stjernen
som sto over Betlehem (Matt 2,9). Halmfigurer står for halmen
i krybben. Kulene symboliserer jorden, og Guds kjærlighet
til den (Salme 24,1). Lenkene står for brorskap. Englene var
de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på
marken. Hjerter representerer Guds kjærlighet. Fugler står
for Den hellige ånd, mens fisker er et gammelt kristent symbol.
Kurvene med godterier er et bilde på Guds gode gaver.
STJERNE
Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått
gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet
kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst
var likevel en engel. ”Juleengelen” var tyske protestanters
alternativ til den katolske St. Nikolaus.
FLAGG
Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet
ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og
flagget fikk en naturlig plass.
LYS
De første juletrær på 1500-tallet hadde ikke
lys. De eldste nedtegnelser om juletrelys er fra siste halvdel av
1600-tallet. I Norge har det vært vanlig med lys på
juletreet helt siden skikken nådde landet i første
halvdel av forrige århundre. Etter hvert som juletreskikken
spredte seg, ble teknikken for å feste lys på treet
forbedret samtidig som kjøpelys erstattet hjemmestøpte
talglys.
Det elektriske juletrelyset ble funnet opp av Edward H. Johnson
i 1883. Johnson arbeidet for selskapet til Thomas Alva Edison, som
bare tre år tidligere hadde tent den første glødelampen.
Først på slutten av 1920-tallet, da det amerikanske
selskapet General Electric begynte å produsere elektriske
lys som ikke ble for varme og som var overkommelige i pris, spredte
bruken seg for alvor. I etterkrigstiden er levende lys på
juletrær blitt uvanlig, blant annet på grunn av brannfaren.
LEGENDEN OM HVORFOR GRANTREET BLE VALGT TIL JULETRE
Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av sted over fjell og mark. Overalt lå sneen og funklet i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om hvilket tre de skulle velge:
Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, Skal bære korsets merke. Det må være rankt og peke med toppen like mot himmelen.
Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets farge: Det må være evig grønt – og det må aldri visne. Det må være grønt sommer som vinter.
Men Kjærlighetens engel – som alltid er så kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene, det må bære frukter som kan gi dem mat når vinteren er streng og kald.
Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: Granen.
Det bærer kors på alle grenene sine.
Det er grønt året rundt – og det gir ly for himmelens fugler i grenene sine og rom for hare ved foten. Og det bærer kongler på grenene som kan gi mat til de nøysomme.
Da de hadde funnet treet, ville hver av englene gi en gave:
Troens engel ga det strålende julelys – for det skal minne om Ham som er verdens lys.
Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger og hjerter.
Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt – til minne om Ham som var den største gave til menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet til oss alle. |
|