Julen var fra gammelt av en tid hvor åndene hersket. At de besøkte huset julenatten kunne menneskene ikke forhindre, og på Island var det til og med vanlig at kona på gården gikk rundt huset og ropte dem inn. De krevde bevertning; derfor måtte man la julematen bli stående på bordet hele julen igjennom.

Julelyset måtte brenne og sengene være tomme, i det minste julenatten, slik at de usynlige gjestene eller ”julesveinene” kunne legge seg å sove. Alt måtte være rent og ryddig, så ingen av de nattlige besøkende snublet i noe. Det kunne være skjebnesvangert og ville føre ulykke over gården. Sannsynligvis ligger det en fedrekult også bakom denne skikken. Man trodde altså opprinnelig at de avdøde forfedrene gjestet huset i julen for å se om alt sto bra til. Derfor ble også klærne til de gamle tatt vare på og ofte hengt fram til jul.