Norske humanitære og religiøse organisasjoner har gitt ut egne julemerker til å klistre på juleposten siden 1906. Bare noen få norske, landsomfattende organisasjoner gir i dag ut julemerker: Den Norske Sjømannsmisjon, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

DANSK IDÉ
Julemerketradisjonen ble skapt av den danske postmester Einar Holbøll i 1903. Midt i julemaset på postkontoret kom han på at hvis hvert av de mange brevene fikk et ekstra toøres frimerke, ville det gi store inntekter til humanitært arbeid. Året etter ble det første julemerket solgt i et opplag på seks millioner eksemplarer, til inntekt for vanskeligstilte barn. Skikken spredte seg hurtig til en rekke europeiske land, og i 1906 ga Norske Kvinners Sanitetsforening ut det første julemerket i Norge, med dronning Maud som motiv. Siden den gang har norske organisasjoner til sammen gitt ut rundt 500 julemerker.

FÆRRE MERKER
De siste tiårene har imidlertid omkostningene ved å lage merker steget, og en rekke organisasjoner har gitt opp julemerkesalget. Norges Blindeforbund solgte sitt siste merke i 1981, etter at salget gikk med stort underskudd, og siden sluttet en etter en med dette salget, Det norske Lutherske Indremisjonsselskapet (1984), Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse (1986), Landsforeningen mot Kreft (1987).

I 1989 ble prisen på merkene satt opp fra 25 til 50 øre, og de fire organisasjonene som stadig gir ut julemerker, ser fortsatt ut til å tjene penger. I tillegg til disse gir en rekke mindre organisasjoner og institusjoner ut julemerker, blant andre Filadelfiaforlaget, Bladmisjonen, Den norske misjonsallianse og flere Lions-klubber.

Norsk julemerkesamlerforening ble stiftet i 1986.
For at et julemerke skal godkjennes som samlerobjekt, må merket være strekperforert, det må stå «Norge» på merket, «God jul» eller «Julen» og årstall.