Julekorttradisjonen
ble skapt av den britiske forretningsmannen Henry Cole i 1843. Cole
hadde ikke tid til å skrive brev til alle sine venner og slektninger,
og ba kunstneren John Calcott Horsley om å lage et kort for
seg. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag (og
verdige trengende som fikk almisser til jul). Teksten var «A
Merry Christmas and a Happy New Year to you». Rundt tusen
kort ble trykket, og de ikke Cole trengte selv, solgte trykkeren
videre for en ganske stiv pris: en shilling stykket.
NORSKE
KORT
Før
norsk julekortproduksjon kom i gang på 1880-tallet var de
fleste kort som ble brukt her i landet importert, særlig fra
Danmark og Tyskland. Det første norske julekortet er tegnet
av Wilhelm Larsen i 1883. I Damms jubileumsbok fra 1947 beskrives
nissen på kortet som "far til den seiglivete slekt av
nisser som vrimler fram i bokhandlervinduene hver jul, med samme
ættemerker: det dumme fliret, den frostrøde klumpnesen".
Også i Norge ble skikken formet av Postverket.
Først i 1883 ble det tillatt å sende private kort (det
hadde vært atskillig skepsis mot at folk kunne lese åpent
hva man hadde skrevet).
Fra begynnelsen var motivene på kortene
preget av de utenlandske forbildene, med «der Weihnachtsmann»
og glade barn som går rundt juletreet. Motivene på de
første norske julekortene var nasjonalromantiske scener,
særlig var reproduksjoner av Adolph Tidemands maleri Norsk
Juleskikk fra 1843 populært. Den
fremste norske nissetegner ble likevel Nils Bergslien, som spesialiserte
seg på humoristiske bilder med fyldige smånisser med
stor lue og langt hvitt hår, plassert i norsk bondelandskap.
Forlagene engasjerte kjente kunstnere som Hans
Gude, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold til å lage seriøse
julestemninger, men disse gikk dårlig i forhold til nissekortene.
Andre populære kort var de med geografiske motiver som fortalte
slektninger andre steder i landet hvordan det så ut der man
bodde.
Det var også motesvingninger. Ved århundreskiftet var
også «heltekort» populære, med bilder av
Fridtjof Nansen på ski eller Henrik Ibsen foran Stortinget.
Rundt unionsoppløsningen var det populært med patriotiske
kort.
På samme tid spredte julekortskikken
seg fra byene til landsbygdene, og omtrent samtidig ble kort med
klarere religiøse motiver også populære. Nissekortene
har likevel beholdt stillingen. Under okkupasjonen ble kort med
nisser i store, røde toppluer brukt som anti-tysk propaganda,
inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla forbud mot å tegne
røde toppluer.
DAGENS JULEKORT
I dag foretrekker nordmenn fjøsnisser og vinterlandskap på
sine julekort, vi holder hardt på vår nasjonale smak.
Ifølge verdens største kortprodusent, amerikanske
Hallmark, går utviklingen internasjonalt mot det «globale
julekort». De 700 designere i selskapets eksportavdeling konsentrerer
seg om romantiske tegninger med kristtorn, sleder og rødstruper. |