Helt siden antikken har det vært alminnelig å gi hverandre gaver i forbindelse med årsskiftet, angivelig fordi dette skulle bringe lykke i det kommende år. I hvilken grad skikken er overført til oss fra romerne, er det vanskelig å si. Sikkert er det at man også i norrøn tid ga hverandre julegaver; f.eks. i Eigil Skallagrimsons saga ser vi at dette var en vanlig skikk blant stormenn allerede på 900-tallet. Atskillig mindre utbredt har nok skikken vært blant vanlige folk. Mange steder ble ikke julegaver vanlige før i mellomkrigsårene.
Med innførelsen av kristendommen ville Kirken forklare den allerede eksisterende julegaveskikken dels med bibelordet: ”For så har Gud elsket verden . . .”, og dels med beretningen om de tre vise menn og deres gaver til Jesusbarnet.

Opprinnelig var julegaveskikken kun en sak for de voksne, men i likhet med alle skikker som er i ferd med å forsvinne, hvor opprinnelsen blir glemt, ble også denne etter hvert overført til barna. I løpet av middelalderen fikk tyske juleskikker innpass i Norden, med St.Nicolaus som på en hemmelighetsfull måte utdelte gaver til de små. I forbindelse med reformasjonen ble Nicolaus-dagens gaveutdeling flyttet til julaften i de protestantiske områdene. I løpet av 1500-tallet var det vanlig i Danmark å sette en skål utenfor døren til gavene på julaften. Denne skikken finner vi senere også i Norge, helt frem til forrige århundre. Sko og strømper som ble hengt opp til julegavene har også vært kjent her i landet, muligvis etter påvirkning fra angloamerikanske skikker.

JULEGAVER HAR VI FRA ROMERNE
I sydlige land feiret romerne en stor fest kalt ”Saturnaliene”, da det var skikk å gi hverandre gaver. I likhet med solfesten ved vintersolverv gikk Saturnaliene opp i den kristne julefeiringa, og skikken med julegavene ble også vanlig i Norge.

Fra først av var det mest nyttige ting, bonden og bondekona ga gaver til tjenerskap og barn som bestod av hjemmevevde stoffer, strikkete votter og strømper, sko og redskap. Etter hvert utviklet det seg slik at man laget mer fantasifulle gaver, eller kjøpte pyntesaker, sjal og sølvspenner på markedene.