LILLE JULAFTEN
Lille julaften ble gjerne kalt ”Tollesmesse” (lat.:
Thorlaci episcopi et confessoris) til minne om den islandske biskop
Thorlak Thorhaldsson fra Skålholt (1133 – 1193). De
mange undrene som ble knyttet til hans navn, gjorde ham kjent ikke
bare i de nordiske land, men visstnok helt ned til Konstantinopel,
hvor en kirke skal ha blitt bygget til hans ære. I 1198 ble
han godkjent som lokal helgen på Alltinget uten å være
kanonisert av Kirken. Paven har senere gjort ham til helgen.
Helgendyrkelsen kjennes kun fra Vestlandet
og Nord-Norge, foruten på Island, hvor man også feirer
ham 20 juni. Primstavmerket var et halvkors. I Trøndelag
og Nord-Norge ble dagen kalt Sjursmesse. Nedbør denne dagen
ville vedvare i syv uker. I enkelte bygder på Østlandet
ble dagen også kalt Kakukvelden, da bakte man spesielle julekaker.
 1
JULEDAG
Juledagen (lat.: nativitas domini). Det var først fra 400-tallet
at Kirken la Jesufødselsdag til denne dato. Hos oss var Juledagen
den viktigste merkedagen i hele året for både grøde,
vær og kjærlighet. ”Joledag klår, gjer eit
godt år”, pleide man å si.
Juledagsmorgen lette man under bordet etter korn som hadde falt
ned under julekveldsmåltidet. De ga varsel om det kommende
års grøde. Første juledag holdt man seg hjemme
hos seg selv. Den som gikk på besøk til folk og derved
viste sin uoppdragenhet, ble i Nord-Norge kalt ”Juledags-Petter”.
Det var en skam.
2. JULEDAG
Annen Juledag. ”Staffansmesse” (lat.: Stephanus protomartyr)
til minne om den første martyr, innført som kirkefest
i tilknytning til julen i ca. 380. Stefanus ble regnet som hestens
skytshelgen; ifølge legenden skal han ha vært stallknekt
hos Herodes.
Denne dagen var det over hele Norden vanlig
at unge menn red om kapp. Under enhver omstendighet var det viktig
at hestene fikk løpe seg svette, det ville beskytte dem mot
sykdom hele det kommende året. Dette er nok en eldre, hedensk
skikk som har inngått i feiringen av dagen, muligens i tilknytning
til vintersolvervet, hvor larm og bråk skulle jage bort onde
makter som nettopp nå i midtvintermørket fantes overalt.
I noen land har dette i stedet blitt en anledning
til å ri ut på jakt. Fikk man se solen i fjellbygdene
denne dagen, ville kornet bli modent om høsten. Fra annendagen
kunne barna også kle seg ut og gå julebukk fram til
tyvendedagen.
28. DESEMBER
”Barnedag” (lat.: Innocentum festum martyris), messe
til minne om de uskyldige barn som kong Herodes lot drepe i Betlehem
under leting etter Jesusbarnet. Denne dagen skulle barna få
noe godt å spise, gå på besøk til hverandre
og ellers ha det moro på de voksnes bekostning. Trolig er
skikken bevart i vår tids juletrefester. Den hørte
ellers til årets ”uheldige” dager, hvor man ikke
skulle foreta seg viktige ting. Slik været var på Barnedagen
skulle det bli den kommende sommer.
|