Skikken med spesielle juleblomster
oppsto på slutten av 1800-tallet, samtidig som juletreet ble
vanlig i norske hjem. Særlig i etterkrigstiden er juleblomster
blitt utbredt. I Norge selges det til sammen rundt åtte millioner
julestjerner, julegleder, asalea, svibler og amaryllis til jul.
Nordmenn er blant verdens mest blomsterglade folk rundt juletider.
JULEGLEDEN (Begonia Cheimantha) er den eldste juleblomsten. Begoniaen stammer
opprinnelig fra Vestindia, der den ble oppdaget av botanikeren Charles
Plumier på 1700-tallet. Han ga planten navn etter en annen
franskmann, Michel Begon, som da var guvernør på Santo
Domingo. Julegleden ble til i 1891, da en gartner i byen Nancy i
Frankrike krysset to viltvoksende arter og fikk frem den lille lyserøde
julegleden som han kalte Begonia (iloria de Lorraine).
Julegleden var lenge den vanligste juleblomsten
i Norge.
Julegleden er en plante de fleste kjenner til. Utvikling
av nye sorter har gjort planten mer hardfør og egner seg
fint i norske hjem.
Slik blir julegleden stående lenge:
- Jorden holdes jevnt fuktig.
- Regelmessig vanning med romtemperert vann er best.
Pass på at det ikke blir stående vann på skålen.
- Begonia generelt skal du gjødsle en gang
i uken fra mars til oktober, ellers en gang annenhver uke.
- Julebegonia trives ved 18-20 grader. Ønsker
du lang blomstringstid, bør den stå ved 16 grader.
- Ved for høy temperatur blir blomstringstiden
kort.
- Må den ha mye lys, men ikke direkte sollys.
Ved for mørk plassering faller blomstene lett av.
- Julebegonia trives best ved jevn temperatur så
unngå trekk.
JULESTJERNEN (Euphorbia pulcherrima) kom til Norge på slutten av 1950-tallet,
og er blitt vår mest populære juleplante. Den stammer
opprinnelig fra Mexico, der den ble dyrket allerede av aztekerne.
Mange bruker også navnet Poinsettia, etter
Joel Robert Poinsett, som tok med seg planten til USA fra Mexico
i 1928.
Slik får du en fin julestjerner:
- Julestjernen liker seg best ved 18-22 grader.
- Pass på at du ikke vanner for mye. Hold
jorden jevnt fuktig.
- Desto mørkere julestjernen står desto
mindre vann skal den ha.
- Du trenger ikke å gjødsle planten
i vinterperioden.
- Husk å få pakket inn julestjernene
når du kjøper dem. De tåler ikke frost.
LEGENDEN OM JULESTJERNEN
En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het
Pepita, og ville gjerne gi Jesusbarnet en gave. Men Pepita var fattig
og kunne ikke gi annet enn noen ville og unnselige blomster som
vokste langs veikanten. Men gaven var gitt av kjærlighet.
Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo
bladene ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter.
Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den Hellige Nattens
Blomst.
De mente den hadde helbredende virkning, saften
fra blomsten skulle være febernedsettende. Etter at fransiskanermunkene
kom til Mexico ble den holdt som renhetens symbol, og ble alt på
1700-tallet brukt i religiøse juleopptog.
Den amerikanske diplomaten J. R. Poinsett tok planter
fra Mexico til USA i 1825 og i engelsktalende land kalles planten
for poinsetta. I 1886 begynte man å dyrke julestjerner i Europa,
og på 1890-tallet startet dyrking i Skandinavia. |
ASALEA (Rhododendron indicum) er blitt dyrket i Europa i hundre år,
og stammer opprinnelig fra Japan og Kina der den vokser vilt som
en liten busk. Først i begynnelsen av vårt århundre
begynte systematisk dyrking med henblikk på en vindusplante,
og Belgia er det fremste produsentlandet.
Slik får du en vakker asalea:
- En kjølig hall eller forstue er å
foretrekke fremfor en varm stue.
- Pass på at planten ikke tørker ut,
bruk kalkfritt vann, kan dusjes.
- Av og til bør den senkes ned i en bøtte/kum
med lunkent vann. Der skal den stå i 10-15 minutter - til
det ikke kommer flere luftbobler.
- Plasser planten lyst.
- Pass på at planten ikke tørker opp.
AMARYLLIS stammer fra de tropiske regionene i Syd-Amerika. Mest populær
er de stormblomstrete typene i forskjellige sjatteringer av rødt,
rosa, laks, oransje og hvitt. Foruten ensfargete sorter finnes det
mange varianter med flerfargede blomster, som rødt og hvitt.
Mange kaller den også for ridderstjerne. Det
er en relativt liten produksjon av Amaryllis i Norge.
Slik får du en vakker amaryllis:
- Sett potten med løk lyst og varmt, ettersom
temperatur er viktig for utviklingen av blomsterstilkene.
- En vanlig romtemperatur på 20º C er
bra. Inntil knoppen viser seg i toppen på løken,
bør en være forsiktig med å gi vann.
- Gi gradvis mer vann etter hvert som knoppene og
bladene blir synlige.
Blomsterstilken vil nå vokse raskt og når
den stopper å vokse, vil blomstene utvikle seg.
Amaryllis som snittblomst:
Når du kjøper amaryllis som snitt kjøper du
den i knopp. De vil åpne seg raskt når du setter dem
i vann. Blomstene er praktfulle og kan bli opp til 15 cm i diameter
når de er fullt utsprunget.
Tips til amaryllis som snitt:
- Sett blomstene i vann halvveis opp på stilken.
- Bytt vann ofte.
- Forsterk blomsten ved å sette en blomsterpinne
inne i den hule stilken.
SVIBLER
Hyasinter eller svibel, er fortsatt den mest populære juleblomsten
av løkplantene. Og kanskje en av de herligste juleduftene...
For mange er det en juletradisjon å drive fram svibler, men
flere og flere kjøper dem ferdig i potter. Opprinnelig kommer
den fra Tyrkia og områder i Asia. Ofte er den brukt i grupper.
KRISTTORN finnes i hele 170 forskjellige arter. Navnet henger sammen med at
Kristi tornekrone var laget av grener fra dette treet. Kristtorn
har eviggrønne, blanke og stive blad som er eggformet og
tornet i kanten. Også i Norge har kristtorn blitt en populær
juledekorasjon. I dag dyrkes kristtorn, og i vill tilstand finnes
de kun i kyststrøk. Det finnes mye overtro i forbindelse
med kristtorntradisjonen. Enkelte steder betraktes det som en ulykke
å ta inn kristtorn i huset før julaften. I England
betegnes de piggete og glatte artene av kristtorn som henholdsvis
han- og hunkristtorn. I Derbyshire har de den overtroen at hustruen
blir herre i huset hvis julekristtornen er glatt, men mannen hvis
den er pigget.
MISTELTEIN er en eviggrønn busk, omtrent 1,20 meter høy med gaffelgreinet
stengel og tett besatt med 5cm lange gulgrønne parvis motstående
blad. Misteltein er en snylter på nær sagt alle trær
og busker. Epletrær, poppel, pil, lind, ask og lønn
er dens ynglingstilholdssted. Mistelteinen vokser sent, men den
er iherdig, og dens skjebne avhenger i alminnelighet av det treet
den har slått seg ned på. Den mest alminnelige sorten
her hjem kommer som fra eplehager i Normandie og Herfordshire. Den
engelske skikk med å henge på mistelteinen under en
bjelke i taket eller under døråpningen, er også
mye brukt her i Norge.
|