Engler (av gresk angelos = Guds budbringere) spiller en sentral rolle i Bibelens juleberetning.

ENGLE-BILDER
Det gamle og Det nye Testamente skildrer engler som alt fra grusomme til opphøyde. Opprinnelig ble de fremstilt som vakre unge menn, men fra slutten av 300-tallet fikk de vinger og holdning som den romerske seiersgudinnen Victoria. Siden utviklet tradisjonene seg, og forskjellige farger ble knyttet til ulike engler. Aller størst forandring har kjerubene gjennomgått som i bibeltekstene har ildsverd, men som kirkekunsten omformet til små babyer med vinger.

LUKAS
I Lukas-evangeliet møter presten Sakarja engelen Gabriel som forteller at hans hustru Elisabet skal føde Johannes Døperen. Sakarja tviler, han er oppe i årene, og Elisabet har vært barnløs hele sitt liv. Engelen straffer ham med stumhet inntil fødselen finner sted. Et halvt år senere oppsøker Gabriel Jomfru Maria, og forteller henne at hun skal bli med barn. Også Maria tviler, ettersom hun ikke har vært sammen med noen mann, men får til svar at Den Hellige Ånd skal komme over henne. Etter at Jesus er født, kommer en Herrens engel til gjeterne som holder nattevakt. De blir forferdet, men engelen forteller om frelseren som er født i Davids by. Siden blir engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriser Gud, før de forlater gjeterne og vender tilbake til himmelen (Luk 1,11-2,15).

MATTEUS
Hos Matteus henvender englene seg til menneskene i drømmer. Aller først er det Josef som i en drøm får vite at Maria skal ha barn med Den Hellige Ånd. Siden blir vismennene rådet til ikke å dra til Herodes og fortelle hvor Jesus er blitt født, og i en ny drøm blir Josef advart mot Herodes sinne og får beskjed om å flykte til Egypt. I en siste drøm får han vite av en engel at det er trygt å reise hjem (Matt 1,2).

GUDS HOFF
Troen på engler er ikke noe spesielt kristent fenomen. Englene finnes i Buddhisme, Hinduisme, i Jødedommen og Islam - og på Jesu tid var de kjent fra gammel egyptisk religion. Fra grekerne hadde man en vingekledd gud i budbringeren Hermes. Ingen trosretning har imidlertid vært så opptatt av å systematisere troen på engler som den kristne. Troen på skytsengler lever videre også i dag. De kristne overtok jødenes engletro, der man hadde forestilt seg Jahve som en monark, omgitt av et hoff av engler, med ulik rang og oppgave. Ondskapens inntog i verden ble forklart som et opprør ved dette hoffet: Engelen Lucifer hadde trosset Gud, og ble styrtet ned i underverdenen. Englene er ofte skildret som fryktinngytende vesener, med opptil tre par vinger, og med stemmer som løvebrøl.

GABRIEL
Erkeengelen Gabriel, han som ga Maria bud om Jesu fødsel, ble feiret så langt tilbake som på 300- eller 400-tallet. Den etiopiske kirke feirer Gabriel i hele tre dager; 30. mars, 13. august og 18. desember. Siden 1400-tallet har den katolske kirke i Spania feiret Gabriel den 18. mars, men etter mye frem og tilbake endte den katolske kirke med sin Gabriel-fest 24. mars. Gabriel har ilden som sitt element, og iverksetter guddommelig straff over falne engler. I kirkekunsten blir han ofte fremstilt med hvit lilje i hånden. I islamsk tro instruerte Gabriel Muhammed om hva Koranen skulle inneholde. Gabriel vil for øvrig få som oppgave å blåse i trompet på Dommedag.