I desember har vi adventstiden. Det latinske adventus Domini og betyr "Herrens ankomst", og er betegnelsen på ventetiden for Jesu komme i julen. Den begynner fire søndager før jul og varer fram til julaften.

I Norge er adventstidens kirkefarge fiolett. Det symboliserer anger og forbedring. Man skulle være beredt til å ta imot Jeasusbarnet.

I de katolske land er advent en botstid med faste, som i tidligere tider begynte med Mortensmesse. Omkring år 480 besluttet kirkeledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndlig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. I det norske bondesamfunnet var det vanlig at kostholdet i ukene før jul, var magert.Fisk var fatemat og noe av tradisjonen lever videre i norsk julematskikk. Før jul er det høysesong for lutefisk.

Adventssøndagene gir en forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslysene, alt etter hvilken søndag det er. Mange steder holder man ennå gamle tradisjoner i hevd, f.eks. med høytlesning av julefortellinger o.l. Før var det også skikk at man ikke skulle danse og more seg i adventstiden.

Adventskrans
Bruken av adventskrans oppsto i Tyskland i 1830-årene, etter en idé av indremisjonens grunnlegger Johann Heinrich Wichern, hvor de gamle julesymbolene – eviggrønne vekster og lys – er forenet i en ring. Opprinnelig brukte man røde bånd, som er livets farge på kransene, men i dag finner vi også andre fargekombinasjoner, f. eks lilla bånd som er den liturgiske fargen for adventstiden.

AVENT
av: Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor

En velsmakende adventskrans hører også til:

AVENTSKRANS:
100g smør
3,5dl melk
50g gjær
1 egg
500ghvetemel
100g sukker
1g safran
1/2ts bakepulver

Smelt smøret og bland i melken. Rør ut gjær i litt av den lunkne væsken. Rør inn egget. Tilsett melet, sukkeret, safranen og bakepulveret. Elt alt godt sammen, la deigen heve til dobbel størrelse i minst 45 minutter. Del deigen i tre, rull ut ”pølser” og lag en flette krans. Den bør etterheve i ca. 20 minutter; pensles med egg og stekes i 25 minutter ved 225gr.

ADVENTSSTJERNEN
Den store femtakkede stjernen som henges opp i stuevinduet første søndag i advent, har funnet veien til Norge via Sverige.

Den rødgule stjernen har sin opprinnelse i den tyske frikirkemenigheten Herrnhuterne, også kjent som Brødremenigheten, som ble grunnlagt på 1700-tallet. Adventstiden var viktig i deres kirkeliv, og på slutten av 1800-tallet begynte barna i menighetens kostskoler å lage disse stjernene av gjennomsiktig papir som de satte utenpå oljelamper.

Hvor ideen opprinnelig kommer fra er uvisst, men herrnhuterne selv mener at en lærer på misjonsoppdrag i Sverige kan ha blitt inspirert til å lage stjernen etter å ha sett svenske stjerneguttopptog.

Skikken ble virkelig utbredt da elektrisiteten erstattet oljelampen. I Sverige blir den i dag kalt ”Polarstjerne” på folkemunne, fordi den skinner fra tusenvis av vinduer.

ADVENTSKALENDER
Den masseproduserte adventskalenderen kom i salg i Norge i begynnelsen av 1930-årene, men ble først vanlig blant barn etter andre verdenskrig.

Det finnes ingen sikre opplysninger om hvordan den første adventskalenderen ble til, men det fortelles at tyske frau Lang laget den første. Hun ville forkorte ventetiden før jul for sin syke sønn på 1800-tallet.