Epifaniafesten ble feiret 6. januar og er den eldste av julens kristne festdager. Dagen antas å være en gammel festdag til minne om Jesu fødsel (dåp), med det rensede og levende vann og det tilbakevendende lys.

Kirken fastsatte imidlertid ved ca. år 40 Kristi fødselses dag til 25. desember. (Den Gregorianske kalender ble innført her i landet i år 1700). Juledagen ble da flyttet 12 dager tilbake.

For oss som feirer jul på den 24. blir 6. januar Trettendedags jul. Dagen har fra gammelt av blitt feiret med rikelig mat og drikke. Da skulle resten av julematen fortæres og juleølet drikkes opp. På denne dagen skulle det ikke arbeides, spinnes eller gjøres annet arbeide, med unntak av dyrepass. Brøt man loven gikk det ille. Primstaven viser tre menn som symboliserer de hellige tre konger, derfor blir dagen også kalt De Hellige trekongers dag.

Fra gammelt av varte julen flere steder fram til 13. januar, Tyvendedagen, og mange holdt fast på denne datoen. Dagen ble feiret med selskaplighet slik som på Trettendedagen. Noen steder danset man julen ut og andre steder ble den sopt ut. Dette var gjerne dagen da juletrefestene ble arrangert. Denne tradisjonen har forandret seg for mange år siden.

Feiringen av disse to dagene er ganske lik, men opprinnelsen til dagene er ganske forskjellig. Den ene er knyttet til kirkens festdager og den andre er en ren tradisjon.